Som en del av dere kanskje har fått med dere så tok snuppen min og jeg til oss ei lita mopsejente til fra uken før forrige, og det ser ut til at hun blir værende hos oss en stund. Hennes matmor har hatt det veldig tøft over tid, mistet mannen sin, vært alene gjennom pandemien, blitt syk selv og havnet da på sykehus. Derfor tok vi til oss vesle mopsejenta hennes.

Historien er omfattende, men jeg skal ikke gå så mye i detaljer. Forrige uke var vesle «Dimple» som hun heter og jeg hos veterinær. «Dimple» er 10 år og var nokså «betuttet» da hun kom til oss. Full helsekontroll og litt medisiner måtte til. For hver dag ser vi at hun blir lystigere og gladere. Da hun kom hang halen, hun ville ikke gå i trapper. Diverse slike ting. Nå dilter hun etter meg overalt med oppstående logrende hale, krystallklare øyne og er oppmerksom på alt.

Hun skal se på når jeg er på do, når jeg pusser tennene og når jeg er på balkongen for en blås. Hun danser når hun vet vi skal gå tur, hun spiser godt og i det hele tatt. Uansett hva jeg gjør så hører jeg tass-tass-tass bak meg. Når jeg snur meg og kikker på henne så skakker hun på hodet og kikker tilbake på meg med spørrende øyne «vanker det en godbit?»

Hun har virkelig funnet sin plass og er veldig frempå. Koser, tøyser og maser litt.

I dag var det tid for veterinær igjen. Denne gang tannrens og tannpleie hvilket betyr bedøvelse og narkose. Vi tok bussen hjemmefra og alt gikk greit. Vi ankom klinikken og fikk dette fordømrade papiret å signere hvor det står at det er ekstra risiko med mops. Dette er mitt verste mareritt. Hver gang jeg har levert våre egne jenter for denne prosedyren med tannrens og tanntrekking så dør hjertet mitt litt. Yngstejenta vår skadet øyet sitt ved et par anledninger, da også var det slik. Jeg får total angst når disse små skal i narkose. Timene blir lange, man er tom innvendig, lidelig trist. Ord blir fattige.

I dag når de tok «Dimple» med seg, vekk fra meg, inn den døra så fikk jeg så vondt i hjertet mitt. Pusten ble slått ut av meg. Jeg følte meg helt elendig. Stakkars lille jenta, alt hun har gått gjennom i det siste, så tar jeg henne med til denne klinikken og forlater henne.

Nå sitter jeg utenfor en McDonalds i denne bydelen hvor det ikke er særlig annet i nærheten av denne klinikken som er helt ukjent for meg. Føler meg utilpass med hele situasjonen. Og jeg vet at «Dimples» matmor som sitter på hjem for å bli bedre selv, nå sitter og tenker på vesla som går gjennom dette. Det er gråt i våre hjerter.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#mops #dimple #pug #dyrelege #narkose #veterinær #bunny #bunnytrash