De omreisende kaninene!


Friheten til å bevege seg, muligheten til å reise, se og oppleve, det er ikke alle som kan det, av forskjellige grunner er det mange mennesker som aldri får se eller oppleve noe mer enn det som skjer akkurat der hvor dem er på denne ene plassen hvor de er bundet. Å ta for gitt at en kan gjøre så mye her i livet, at i morgen kommer en ny dag, at man har masse tid igjen til å henge med venner, se verden og leve livet, det er en tabbe vi mange gjør. Det er noe jeg har tenkt litt på i det siste.

Nok om det, dette innlegget skal ikke handle om å være negativ og demotivere, men det motsatte, være positiv og oppmuntre. For denne historien synes jeg er nettopp dét, gledelig og oppmuntrende, på tross av dramaet og det triste som skjedde underveis.

Gledelig er det jo også å kunne fortelle dere at denne historien handler om en gruppe kaniner. En gruppe kaniner som reiser rundt i verden og opplever livet. De sniker seg ombord på tog og båter og reiser fra land til land og opplever stort og smått. De har besøkt ørkener, storbyer og forskjellige naturområder og samfunn i alle verdens spektakulære hjørner. Underveis på disse ferdene er det stadig flere kaniner som slutter seg til denne gruppen. De er en fantastisk gjeng av personligheter, unike kaniner på tur.

Så var det den gang at de bestemte seg for å reise til Tyskland, nærmere bestemt den bayerske skogen nasjonalpark. De hadde ikke vært der før ved tidligere besøk i landet. Den bayerske skogen er Tysklands største nasjonalpark, og faktisk en av de vakreste skogene i Europa. Et område av rikelig villmark og et fantastisk landskap. Der er majestetiske topper som Store Falkenstein, Lusen, og Grosser Rachel. Der er omfattende tur og sykkelstier for de som foretrekker å gå eller sykle, fremfor å hoppe rundt. I den bayerske skogen er også Mirror Lakes og mye mye mer, men som sagt masse villmark.

Disse kaninene bega seg på turen gjennom villmarken, eventyrlystne som de alltid var, en ferd som var en utfordring for samtlige hoppende små pelsdotter. Utfordringene var mange og farlige, og de kom til et punkt hvor to av kaninene, ganske nye medlemmer i den omreisende gruppen, de falt ned i en dyp grop. De andre kaninene samlet seg rundt gropen og ble store i øynene da de så hvor dyp den var, de reagerte med vantro over at dette var mulig, i en nasjonalpark. De anså det som umulig for de to kaninene i gropen å komme seg ut av den, så de var så direkte de kunne være og fortalte de to falne kaninene at det ikke var noe håp igjen for dem.

Imidlertid bestemte de to kaninene seg for å ignorere hva de andre sa, og de fortsatte å prøve å hoppe ut av gropen. Kaniner er gode på å hoppe, så de gjorde sin beste innsats. Men til tross for innsatsen sa fortsatt gruppen av kaniner på toppen av gropen at de bare skulle gi opp. At de aldri ville klare det.

Til slutt tok en av kaninene til følge hva de andre sa, og han ga opp og falt ned i døden. Den andre kaninen fortsatte å hoppe så hardt og høyt han bare kunne. Igjen ropte mengden av kaniner, alle som en og etter hverandre ropte de at dette gjorde bare vondt verre, at han ikke burde bedrive tortur og selvplaging, men heller stoppe smerten og bare dø. Kaninen ble ivrigere og hoppet enda hardere og enda høyere og kom seg til slutt ut. Da han kom ut, sa de andre kaninene: «Hørte du oss ikke?»

Kaninen forklarte dem at han var døv. Han trodde de oppmuntret ham hele tiden.

Så hva kan man tenke om moralen i historien? Det er noe med at folks ord kan ha stor effekt på andres liv. Man burde kanskje tenke mer på hva en selv sier før man sier det? Vi burde tenke på våre ord før vi slipper dem ut av våre munner. Det kan faktisk være forskjellen mellom liv og død.

Verden er full av muligheter, husk at du er en av dem. Nettopp du kan gjøre forskjell!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#oppmuntring #livet #bunny #bunnytrash

9 kommentarer
    1. Jeg tenker ganske mye før jeg snakker 😊 Vet hva det betyr, og at det har noe å si for folk. Er det gode ting lar jeg det litt lettere slippe ut uten for mye “analyse”. Fin historie.

    2. 🥰 nydelig historie til ettertanke ❤️.

      Sender en en mine favoritter i retur, som jeg postet på egen FB-side i en tung tid:

      “Se for deg to mus som havner i en bolle med kremfløte og ikke kan svømme. Den ene sier: Dette går ikke! Og drukner. Den andre plasker rundt og rundt og rundt i fløten, og sier: Jeg skal klare det, jeg skal klare det. Og plutselig sitter den på toppen av en kremtopp!
      Jeg vil være den musa som ender opp på kremtoppen. Som svømmer for livet, men sier: Dette går bra!”
      Flotte Linn Skåber om å snuble, gjøre feil og å plumpe ut idet – intervju i dagens Magasinet.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg