Nå er det passert et år siden jeg gikk rundt i gatene og observerte alle disse små hjertene som ble hengt opp overalt med teksten «alt blir bra». Runde steiner i innkjøringene til folk med samme teksten «alt blir bra». I vinduene i barnehager og på skoler, tegninger med hjerter og regnbuer, og teksten «alt blir bra»!
«Alt blir bra» ja.
Folk viste kjærlighet og prøvde holde hverandres mot oppe, motivere til å være tålmodige og flinke. Ha god dugnadsånd og være med på dugnaden.
Hvor er dugnadsånden nå? «Alt blir bra» er ikke mantraet i dag. Nå er det «jævla egoister», «konspirasjonsteoretikere» og ellers mye som ikke minner om dugnad og nestekjærlighet. Blir alt bra da?
Det er et år siden jeg knipset disse bildene i innlegget her. Lite visste jeg at den dugnaden jeg var, og enda er med på, skulle gjøre oss så vondt på en helt annen måte. Det er nesten som jeg skulle tatt i mot korona med åpne armer og glede, for hvis hvordan ting har utviklet seg fra for et år siden til nå, fortsetter i samme retning et år fram i tid. Da har ikke livet noen mening for mange av oss lengre.
I mellomtiden får vi bare prøve, de av oss som mener at kjærlighet og medmenneskelighet stiller høyest, vi får prøve fortsette å holde hodet kaldt og hjertet varmt ❤️
Nå har jeg først tatt en luftetur med jentene, deretter en tur til sentrum og hjem igjen alene. Masse frisk luft skulle vel hjelpe både på humør og psyke, og det gjorde det jo, men likevel blir jeg ikke kvitt denne konstante tomhetsfølelsen som jeg har hatt de siste dagene, i tillegg har jeg fått hodeverk.
Det er vel slik at alt dette med korona, vaksiner, restriksjoner og vaksinepass har gitt meg en knekk. Jeg må innrømme det. Min konstante bekymring for mine nære og kjære sliter på meg. Det hjelper heller ikke at folk er bedritne.
Snuppen min fikk første dose koronavaksine 17. februar. Denne fikk han samtidig med flere av sine kolleger. AstraZeneca. Han var den eneste av disse som vaksinerte seg den dagen som ikke fikk bivirkninger med det samme.
Folk spør nå i etterkant om han har hatt noen bivirkninger, om han har kjent noe, om dette har gått bra for hans del. Neida, ingen bivirkninger, alt har gått så bra svarer han. Jeg står der og vet at dette stemmer ikke. Han har hatt flere bivirkninger. Det har vært mange «episoder».
Han er blant annet blitt plaget med «press i hodet», en form for hodepine- og plage han ikke har opplevd å ha før vaksinen. Aldri! Han klarte ved et tilfelle ikke å gå hjem fra jobb da jeg møtte han, så vi måtte ta bussen hjem. Her snakker vi om en mann som kan gå milevis daglig. Nå her om dagen fungerte ikke beinet hans, han mumlet noe om at han var redd det kunne være blodpropp. Jeg kan ikke bastant påstå at dette er pga vaksine, kan ikke bevises.. hvor tilfeldig kan dette være? Men han blåser dette vekk, vil ikke tro at her er en sammenheng.. ser ikke at dette er de vaksinene i historien vi vet minst om før de blir skutt inn i armene på folk. Det er nå testingen foregår, det er nå de krysser av på skjemaene bivirkninger og resultater. Og de er enda på begynnerstadiet.
Snuppen min har full tillit til hva han blir fortalt av myndigheter, folkehelseinstituttet og så videre. De nyheter han får er fra statsstøttede media, altså NRK, VG, Dagbladet og TV2. Han jobber med slike som Wasim Zahid. Corona er jo nærmest blitt religion. Alle i jobben hans tilber vaksinene, unntatt en person som takket nei, og de som ikke sier noe i frykt for å miste jobben sin, bli uthengt eller utstøtt.
Nå er ikke dette helt sant, at han har hundre prosent tillit, han synes en del ting skurrer han også. I jobben hans så legger man merke til ting over tid også. Og det er akkurat det, hadde det ikke vært for at snuppen min jobber i akutten så ville han nok ventet og sett ting litt an før han tok sitt valg, men med sin jobb ble presset for stort, rett og slett. Under en pandemi og en situasjon som har vært i siste året så er ikke tidspunktet her for hverken å si opp jobben eller starte i noen ny jobb.
I dag skulle snuppen min egentlig få andre dose av koronavaksinen. Men AstraZeneca-vaksinen ble jo stanset ikke lenge etter han fikk første dosen, og dermed ble vaksinering dose to utsatt. Etter det har det vært mye fram og tilbake. Alt tyder på hodeløse høns som vet for lite om hva dem driver med. Sjansespill. Jeg tenker på russerne og deres roulette. Der var en stund snakk om at vaksinedose nummer to ville bli Johnson&Johnson, men det skjedde noe der også. Så da ble ikke det noe av. Hele greia er insane.
Nå har de som sitter og tar avgjørelser funnet ut at snuppen min kan velge om han vil ha Moderna eller Pfizer som dose to. Jeg vet ikke om det gjelder alle som har fått kun første dose AstraZeneca, eller om det er fordi han jobber der han jobber?! Men slik er det altså.. nå kan han velge..
Men hva i H****** er valget mellom?? Det er jo ingen som kan si noe om hva som er forskjellen, hva det egentlig har å si hva en gjør. Hvilket valg en tar. Det er ingen svar som gis som en blir klokere av uansett. Vet de i det hele tatt hva det vil gjøre i menneskekroppen å blande disse vaksinene? Virker på meg som at sannsynligheten er at nettopp dette er selve testingen.. så får vi svar med tiden?!
Og hvilke resultater gir svarene? Hvilke bivirkninger? Konsekvenser? Utfall?
Yupp, jeg blir psykisk syk av dette. Det er et jævla mareritt hele greia. Og nå leser jeg at det til og med skrives blogger der vi som er «motstandere» av dette fordømmes. Vi skal liksom få høre det fra alle kanter, in real life, media, sosiale media.. i det hele tatt!
Alle som føler at noe skurrer og ikke har tillit til hvordan denne prosessen foregår, alle som er redde, psykisk belastet, har angst og plages med depresjon under dette, blir hensynsløst hengt ut som egoistiske og grusomme mennesker. Og stadige scenarioer om, en hvis, hva om.. Et samvittighetskjør i tillegg til alt det andre.
Fuck dere møkkafolk!!
Min avgjørelse er gjordt, dere får ikke presset meg til å gjøre noe jeg ikke vil. Jeg har nok med å håndtere hva som skjer med mine nære og kjære. Jeg snakker da ikke kun om snuppen min, men mest. Bivirkninger som kommer etterhvert er én ting, men psykiske belastninger og ødeleggelse av folkesjela og samholdet i samfunnet. Det ligger på deres skuldre nå. Det er dere som gjør dette, hensynsløst, egoistisk og ondskapsfullt – dere vet hvem dere er!!
Denne dugnaden som vi alle har bidratt så godt vi kan med for å bekjempe elendigheten, den er ingenting verdt hvis folk skal stille seg på sin høye hest og liksom være bedre enn andre fordi de enten ikke skjønner eller bryr seg om disse overgrepene vi faktisk nå blir utsatt for. Kan få post traumatisk stress syndrom av mindre.
Jeg er sint for tiden, og det er jeg i min fulle rett til, med så mange troll der ute som påstår at de gjør hva de gjør for hverandre og samfunnet. Som om jeg ikke skjønner at det er løgn, hadde man gjort ting med kjærlighet så hadde man vist både respekt og forståelse for andre, og ikke gulpet opp dritt som dette!!
Med det sagt så må jeg bare fortsette å holde ut, regner med vi får beskjed snart om neste vaksine for snuppen min, så får jeg bare være sterk for han, og være sterk for meg selv slik at vi kommer oss best mulig gjennom dette uansett hva som skjer.
Inne på plattformen for bloggere har jeg kollegaer som prøver ut konsepter som å framsnakke andre bloggere. Et konsept jeg er meget for. I like it!
For der vi tidligere hadde overfladiske 20-somethings som bydde oss på illusjonen av glansbildeliv, med en dæsj av innlegg for å tale den gode sak som man ikke står for, men bruker med overlegg for å fremstille seg som, og spille inn videoer der man gråter på badgulvet når man er avslørt, for å få tilgivelse, oppmerksomhet og enda flere lesere. Her har vi nå fått en plattform med mange voksne ekte mennesker med ekte, gjennomtenkte og sterke meninger og holdninger.
Disse rosabloggerne som konstruerer glansbilder av et liv bestående av månedslange luksusferier, designerbriller og designerklær. Bloggere som har Kardashian Family som forbilder og kopierer alt de kan derfra. Bloggere som bryr seg mer om å vise frem overdådige bursdagsfeiringer, overdrevne fillers, implantater og hårfeste enn å fremstå som den de er. Bloggere som svikter seg selv og sine lesere med å fortelle at det ikke er greit å være akkurat som en er, og være fornøyd med det.
La meg fortelle dere. Det er ikke noe galt i at ens verdier ikke er målt i penger og status, det er ikke noe galt i å ha små pupper, liten rumpe, smale lepper eller høyt hårfeste. Det er ikke noe galt i å handle klær på second hand, H&M eller New Yorker. Hvem du er ligger ikke i hvilken designerveske eller bil du har.
Mange forestiller seg ut fra hvordan tidligere bloggere og influencere har brukt plattformer til å påvirke, at et godt selvbilde og selvtillit måles i alle disse tingene som nevnt over. Botox, merkeklær, fillers, vesker og bil. Dette stemmer ikke, og er kun ødeleggende. Veldig få skjønner at disse bloggerne fremstiller seg, de skaper en fasade, en konstruert virkelighet. Det de viser fram er ikke selvtillit og et godt selvbilde, tvert imot så er de bare høy på pæra. Det de viser fram er ‘cockiness’.
Vi har alle sett Paradise Hotell. Og ja det hadde vært kjempemoro å ha en lang luksusferie i Mexico eller på en magisk solfylt øy med oppvartning, masse god mat og drikke og hva det måtte være. Vi alle kunne trengt det nå, men om vi hadde fylt opp kroppsdelene våre med implantater og shit og hadde blitt fulgt av et TV-team så gjør ikke det oss til noen bedre enn noen andre.
Tvert imot.
Disse er jo valgt med på disse showene av underholdningsverdi, deres mangel på integritet og selvverd, de fleste er valgt med fordi de ikke har begreper om den virkelige verden. Eller ikke bryr seg.
Jeg vet ikke hvor mange av Paradise-deltakerene som har gått på noen virkelige bedrøvelige smeller i ettertid. Det har også vært bloggere som ikke har vært med på Paradise heller, men likevel brukt kropp og eksponering, og villig til å strekke det langt for å få sponsorer og dermed muligheten til å vise frem hvor høye de er på seg selv. Show off some cockiness!
Nå ser det ut til at de fleste av disse influencerne (for et teit ord forresten) har beveget seg over til andre plattformer for å korrumpere, påvirke og ødelegge dagens ungdom med sin mangel på forståelse om hva som virkelig er det som betyr noe i livet.
Nå har vi mange gode flotte bloggere som viser oss gode verdier, enkle interesser, glede og sorg som ikke er konstruert for klikk, likes og en Vixen Award. De viser gode verdier og selvtillit, har et godt selvbilde og trenger ikke forestille seg. Liv, holdninger, engasjement og meninger som presenteres akkurat så vidunderlig, akkurat så jævlig, og alt det som befinner seg i mellom, akkurat som det er.
Selvfølgelig befinner det seg noen innimellom som enda følger det gamle rosablogg-konseptet. De ønskes velkommen til den virkelige verden etterhvert, de trenger bare litt ekstra tid på å finne ut hva som betyr noe her i livet, hvordan de skal få selvtillit og et godt selvbilde. Såvidt jeg vet så klarte aldri tidenes mektigste rosablogger gjennom mange år å oppnå disse tingene. Hun oppnådde mye annet, men selvtillit og et godt selvbilde nei.
Som sagt så ser landskapet i bloggerverdenen mye bedre ut i dag. Jeg har besøkt en del blogger i det siste og mange fortjener virkelig framsnakk for sin orginalitet, det å være sitt oppriktige sanne jeg og vise seg selv og hva en liker uten at det er konstruert opp til en glassfasade og illusjoner. Det å stå for sine meninger, le og gråte av ting som betyr noe, menneskelige ting.
Så var det dette med meninger da. Det finnes noen bloggere i dag som jeg opplever har tydelige meninger som gir meg helt avsmak. Disse kan være så ekte som bare det, men da viser det meg at hvem de er som personer viser lite rom for omsorg og omtanke for andre mennesker. Jeg tar meg retten til å kritisere Dixierose som i sitt innlegg skriver om at «endelig er dagen kommet»
Det som er så stort er at hun har fått koronavaksinen. Og promoterer dette med bilder og seg selv med munnbind og store ord. Hun tar på seg glorie og forteller hvor bra hun er som menneske, og hun er bedre enn alle oss andre som ikke tenker eller gjør som henne.
«Av hele mitt hjerte vil jeg be dere som er vaksinemotstandere om å bruke hodet!» skriver hun først. Så skriver hun: «de som ikke vil ha vaksinen fordi de er motstandere er over hodet ikke unnskyldt. I mine øyne fremstår dere som noen store egoister, og dere kan sette andre i fare hvis dere er smittet av korona! Det finnes faktisk dem som av helsemessige årsaker blir frarådet koronavaksinen. Min svigerinne kan ikke få noen vaksiner, for da kan hun gå i sjokk siden hun er hyperallergisk! Der sitter du som nekter koronavaksine fordi du er en egoistisk vaksinemotstander. Hva om du blir smittet av korona og sprer om deg med smitte til en som av helsemessige årsaker ikke kan ta vaksinen».
Rull inn jente!! Hva er dette for noe? Vi har da alle vært med på denne dugnaden over et år. Vi har opplevd det samme kjøret. Vi tenker og er forskjellige, men vi har alle vært med på å forsøke bekjempe dette viruset hele veien. På tross av hva det har gjort med oss og livene våre. Men vi har alle en grense for hvor langt vi er villige til å gå for å ikke ødelegge oss selv totalt. Det er langt mer komplisert enn du fremstiller det som.
Sunt folkevett sier at man ikke skal ta det første og beste som dukker opp fordi folk som vi ikke har noen relasjon til, men har et navn vi kjenner, sier det. Det blir som når et barn blir tilbudt godterier fra en fremmed, deretter kastet inn i en bil, bortført, voldtatt og dumpet i en grøft etterlatt for å dø. En skandale rett etter det hadde hendt, men glemt av omverdenen kort tid etter.
En annen ting, folk er redde, har frykt og bekymringer. Tar man da disse vaksinene uten å ha funnet ro med det, så vil det være ekstremt belastende. En kan ikke gå tilbake å få dette fjernet. Skal man slite enda mer psykisk enn man gjorde før vaksinen? Ødelegge seg helt? Undersøkelser viser at antall selvmord blant unge er økt, tanker om selvmord har økt veldig. Skal man bruke samvittighet for å presse mennesker, kalle folk for egoister og gudene vet hva for at de som er skeptiske, skjøre, redde, bekymrede, har angst, er deprimerte og suicidale skal gjøre dette?
«Andres helse skal ikke gå på bekostning av din egoisme i koronavaksinespørsmålet».
Så vår helse skal gå på din bekostning?
Mental helse er dobbelt så viktig som fysisk helse. At noen skal gi opp sitt eget liv for din egoistiske holdning og mangel på forståelse og respekt for andres valg og situasjoner, dét er egoistisk!!
Jeg synes du er rævva blogger som bruker bloggerplattformen til noe så nedrig!!
Så var det Geriatriks som starter dagen i dag med sitt forsøk på å latterliggjøre Svein Østvik. Han kaller Svein for Covid-Svein som tilhører visst nok en konspirasjonsteori elite?!
Latterliggjøring er en av de fremste metodene for hersketeknikker. Dette forsøket fra Geriatriks er så åpenlyst at det er ikke til å unngå å legge merke til. I tillegg så skriver han et innlegg for å innynde seg hos de politiske korrekte, følge strømmen. Et innlegg med hensikt å latterliggjøre meningsmotstandere for å innynde seg hos et politisk korrekt publikum med en agenda. Way to go!!
«Covid-Svein som vi vel nå bør døpe han om til hadde altså fra sikre kilder på et sykehus at pcr-tester bare er noe skval fordi de bruker for mange syklyuser..Da han så ble forklart dette, og at det er rutine med slike tall, men at de påviser smitte lenge før det, gjerne ved 22-23 sykluser.. ja da havna brillene ned på nesa, blikket ble rettet frem.. og så var det takk til deg Covid-Svein».
Jeg tenker du skal se Debatten én gang til. For alt i alt så hadde Svein rett angående syklusene, det bekreftet Elisabeth Toverud Landaas, Universitetslektor i avdeling for mikrobiolog, straks etter hun kom inn i studio.
Svein Østvik sa 45 sykluser og det sa hun også. Det var spesielt å se, særlig da Espen Nakstad så bastant gikk mot Svein Østvik og benektet dette. For Nakstad burde jo vite?! Eller det gjør han jo, men det hadde vel ikke vært så bra om folk sitter igjen med et inntrykk av at myndighetene bevisst gir inntrykk av at antall smittede er en hel del høyere enn de faktisk er? Eller hva?
Videre fortsetter Elisabeth Landaas og Espen Nakstad sin fremlegging. De ser på hverandre og samarbeider i sine svar, vi ser tydelig at dette er regissert samarbeid da disse to ser på hverandre og Landaas underveis søker bekreftelse hos Nakstad i alt hun sier. Og programleder Solvang var litt mindre frempå denne gang enn han normalt er i Debatten. Landsaas er tydelig nervøs for å ytre noe enda mer avslørende etter avsløringen om PCR-testen. Men de får rodd i land, og lagt frem det de ønsker uten at der faktisk er noen debatt, Svein Østvik ble jo forvist fra studio for at disse to skulle kunne holde sin fellestale. Ingen debatt skjedde!
Til slutt tar Nakstad å fremstiller i sin monolog (for dét var det tid til merk dere) som om det han sa var det riktige og sier 35 sykluser i stedet for 45 som allerede var kommet fram, og som han gikk hardt i mot Svein Østvik på. Manipulering av seerne.
Når det gjelder dette med munnbind så kom det jo tydelig fram at det har ikke noe for seg da folk ikke engang vet hvilke munnbind de bruker og hvordan de skal bruke dem. India var blant de første landene til å komme med påbud om munnbind, og har vært de flinkeste og brukt munnbind lengst. Vi ser jo hvordan det har gått. Samtlige land som har kommet med påbud om munnbind har resultert i oppgang av antall smittede.
Legger her ved et klipp fra en tidligere episode fra Debatten. Må sees!!
Så Geriatriks, skal du bruke bloggen din til hersketeknikker og forsøk på å latterliggjøre Svein Østvik, en mann som står frem på et medmenneskelig plan av omtanke for de svake, syke og belastede. Da viser du deg som en blogger jeg ikke kan respektere. Enda mindre når du bruker misforståtte opplysninger som tydelig ble manipulert fram av Espen Nakstad.
Da ble det slik at jeg fikk disse to jentene mine med meg på en litt lengre tur enn vanlig. Så lykkelige først, med store øyne og trippende som om de er på vei til pølseland. Sniffet på og undersøkt hvert et gjerde og lyktestolpe, små steiner, store steiner, gresstuster og hva det måtte være. Og på alle disse stedene må det slippes to tre tissedråper for å fortelle alle gutta at her har de flotteste jentene i Drammen vært. Vi gikk helt ned til sentrum og enda var der dråper igjen som skulle legges igjen for gutta å snafse på når vi hadde forlatt. Så slik har det seg at en grei tur ble en laaang tur.
Vel nede i sentrum var det innom butikken og få handlet det jævla brødet, den jævla melken og den jævla suttekluten. Så skulle vi hjem igjen, disse storøyde velvillige tuppene var ikke så storøyde og velvillige lengre. Neida, de ble hengende etter meg i tempo med NRK hurtigruten minutt for minutt. Men det var greit, de hadde vært flinke, og min egen form har jo som nevnt tidligere ikke vært helt som den skal være noen dager.
Vi tok bussen hjem, og da ble jeg jo selvfølgelig kvalm i tillegg. Så nå har jeg fått samlet opp masse greier å sutre om. Sutre, sutre, sutre.. egentlig det verste jeg vet er sutring, men der har jeg ikke fått brukt min del av kvoten, så det kan jo hende at det kommer mer sutring etterhvert. Når jeg først er i gang med noe, så har jeg vanskelig for å gi slipp. Jeg er så sta at jeg til og med tviholder på dårlig form. Skal man være i dårlig form så må man være i perfekt dårlig form!! OCD?
Tipper jeg mistet noen lesere i dag, kommer til å savne dere ❤️
I dag skulle jeg egentlig ønske jeg var en panda eller en pingvin. De er så søte. Hadde vært stas å bare være søt en hel dag. Det tror jeg ikke jeg har vært siden jeg var tre år, og det er jo hundre år siden, så fort gikk det. Plutselig er man etablert, skrukkete og må gå med munnbind. Som pingvin kunne jeg bare stått til utstilling, solt meg og vist alle hvor flott jeg er. Keiserpingvinene gjør gjerne det, de kan stå helt stille i timesvis og bare nyte sola. Og pandaene bare tygger på bambuspinnerog er så fornøyde. Og søte og vakre og fine og bedårende.
Mops er også et veldig bra alternativ hvis man bare har lyst å være søt. Ingen er jo søtere enn de to småtrolla mine, og den kjærligheten er så uforbeholden, uendelig og ekte. De er helt amazing. Nå har de fylt opp tissetaskene sine allerede, klare for å markere sine skjønneste dufter på alle nye humper og hjørner de måtte finne i morgen 😜
Tenker vi takker for oss for i dag og ønsker dere alle der ute en god avslutning på denne kvelden. Nå skal jeg ta tempen, deliriumsymptomer, føler jeg bare vaser mainnskit..😆 Klem til alle 🥰
Noe har skjedd og jeg kan ikke fortelle hva. Jeg vet det ikke selv. Dette er tredje dagen jeg har det slik. Jobbet hardt med å ignorere det, men i dag er det enda verre. Denne konstante følelsen av et stort tap. Det kjennes ut som noen er død. Noen som betyr noe. Virkelig betyr noe. Det er helt stille her. Mobilen har bare ringt én gang disse dagene, og da var det snuppen min som ringte hjem og sa han hadde bestilt sushi. Det var søndag kveld.
Jeg har ikke fått noen SMS. Stillheten er nesten til å ta og føle på. Den er veldig her. Det er som om jeg forbereder meg på at det skal komme. Noe overveldende. Liker ikke. Kroppen er i ulage samtidig som jeg bare er her i en tom eksistens med denne jævla følelsen som ikke vil gi seg. Prøver å lese bok, prøver å skrive litt blogg, tester ut masse te- og kaffe. Det er vel uansett hva jeg finner på så slipper det ikke grep om meg. Gir seg ikke. Tre dager. Skulle egentlig gå meg en lang tur i dag. Været har vært og er nydelig.
Vi trenger brød, melk og noen småtterier utenom. Her er jeg, kommer meg ingen veier. Klarer ikke. De to skalkene som lå igjen i brødposen spiste jeg nettopp. Med leverpostei. Trøstespiser for å føle meg bedre. Hjelper ikke. Drukner i meg selv. Det neste nå er å lage en alkoholfri kaffebaileys, sette meg på balkongen og ta en røyk. Minuttene er som timer. Fanget i evigheten. Jeg skrev forrige innlegg om den tiden jeg aldri drømte. Nå er det som å være fanget i en drøm. En slitsom og vond drøm.
I morges etter jeg hadde skrevet og lagt ut første blogginnlegg for i dag var jeg innom bloggen til Monica Vederhus. Hun er en bloggerinne som skriver om livet sitt etter rus. Hun har vært rusmisbruker gjennom lang tid og har nå vært nykter i over et år.
Hennes første innlegg i dag heter «første året som rusfri var blåbær». I innlegget er der et avsnitt som jeg reagerte på. Hun skriver følgende:
«I natt har jeg hatt rusdrømmer igjen, for første gang på lenge har jeg drømt om rusen, men denne gangen var det anderledes. Denne gangen drømte jeg om at folk mistrodde meg når jeg sa at jeg ikke rusa meg lenger, og frustrasjonen over og måtte bevise sin uskyld. Jeg tror hodet begynner og klare og følge med også i drømmeland og at det endelig har oppdaget at jeg faktisk er edru. Jeg har slitt mye med rusdrømmer der jeg faktisk ruser meg, men nå har det forvandlet seg til og handle om prosessen med og slutte».
Det fikk meg til å huske fra de årene jeg selv var rusmisbruker, og en av grunnene til at jeg faktisk likte å ruse meg. Selvfølgelig er rus en virkelighetsflukt. Rus skaper et velvære og en alternativ virkelighet til selve virkeligheten. Rusen tok meg vekk fra det vonde som befant seg i virkeligheten, fra ting en opplevde som satte seg som arr i sjelen og som spiker i hjertet. Den befrielsen var deilig skal jeg si dere. En annen ting, jeg sluttet å drømme. Jeg hadde praktisk talt ikke drømmer den tiden, de årene. Det vil si jeg hadde ikke mareritt. Jeg drømte ikke om det vonde som hadde vært, som foregikk, og hjernen min spilte meg ikke puss om vonde ting som ville komme. Jeg var befridd fra angst og frykt. Det ble forskjøvet fram i tid til jeg var moden nok til å takle det.
Det kan vel være en viktig grunn til at mange blir værende i rusens verden, de er ikke i stand til å takle det som kommer. De trenger faktisk hjelp til å takle det, men slik det er i dag så møter man fordommer, straff, nedverdigende situasjoner og nedlatende holdninger – fremfor forståelse, omtanke og tilbud om hjelp. Forstå den som kan.
Takk for at du leste ❤️
Om dere liker denne bloggen og hva den står for, så har jeg lagt til linker under dette gamle bildet av meg selv fra en tid da rusens tilværelse var det som preget meg, linkene er til bloggens gruppe både på det sosiale nettstedet MeWe, og på Facebook.
Her er en liste med 10 album som har vært betydningsfulle for meg gjennom denne tiden til nå med tiltak, restriksjoner og lockdown. Musikk har alltid betydd mye for meg og har alltid vært et enormt bidrag til bedre hverdager.
Here it goes!
01. Golden – Kylie Minogue
Dette albumet ble gitt ut tidlig i 2018 og er countryinspirert popmusikk. Det har hele tiden bare vokst på meg, så etter det ble gitt ut så er jeg sikker på at det er det mest spilte albumethos meg siste tiden.
02. Plastic Hearts – Miley Cyrus
Dette albumet ble gitt ut nå under pandemien, nå sist november i 2020. Det er et album med masse attitude. Nåtidens moderne musikk blandet med inspirasjon fra tidlig 80-talls rock. Med på albumet er Dua Lipa, Billy Idol, Stevie Nicks, Joan Jett & The Blackhearts.
Originalversjonen av dette albumet inneholder sterke låter som er populære i dag, men det var ikke før remix-utgaven Club Nostalgia kom at jeg fikk øynene opp da Lipa fikk med seg Madonna og Gwen Stefani på et par av låtene. Den nyeste versjonen som kom nettopp og kalles Moonlight Edition er for meg den beste.
04. Disco – Kylie Minogue
Dette albumet kom ut tidlig i november i fjor og er en gledesspreder inspirert av Disco-eraen på slutten av 70-tallet blandet med dagens lydbilde. Produsert i hjemmestudio under karantene.
05. Madonna – Bedtime Stories
Dette albumet ble gitt ut i 1994. Det har blitt et «go to»-album for meg. Det er bare behagelig og avslappende og har hjulpet mot stress innvendig når jeg har følt det har blitt «mye».
06. Rainbow – Dolly Parton
Dette albumet er fra min barndom, 1987 tror jeg. Det er bare noe med albumet. Ikke regnet som et av Dolly Partons største. Men for meg er det det. Et helt annerledes «sound» enn på noen av hennes flere titalls album.
07. Billy Idol – Cyberpunk
Her tar det helt av. Et sterkt undervurdert album av Idol fra 1993. Det var ekstremt futuristisk, og er vel det enda. Helt rått slik jeg ser det!
08. Madame X – Madonna
Madonnas nyeste album gitt ut sommeren 2019 og gikk rett til førsteplassen i England og ble nummer to i USA. Veldig eksperimentelt og tekster alle burde få med seg betydningen av.
09. Holy Diver – Dio
Album fra 1983, ekte magisk hardrock. Får opp stemningen, alltid!!
10. Joyride – Roxette
Plutselig hørte jeg på Roxette også. Nostalgisk fantastisk album fra 1991. Like bra i dag!
Nå har jeg begynt å lese denne boken. De rettvises hager, Al-Nawawis samling overleveringer om profeten Muhammad. Det blir vel slik at jeg leser litt hver morgen en tid fremover nå. Det første en legger merke til er hvor mye enklere denne er å lese enn selve Koranen som er noe til hodebry uansett språk den leses. Jeg kan garantere at her til lands er det svært få av muslimene selv som har lest Koranen. De bare liker å holde den i hånden på SIAN-demonstrasjoner og rope til SIAN «dere lyver, dere lyver».
Det var det jeg fikk se da SIAN var her i Drammen sist. Snuppen min og jeg skulle på besøk utenbys og jeg dro tidlig til sentrum, og jeg stilte meg utenfor gjerdet til SIAN litt før de skulle begynne demoen sin. Det var nydelig vær, jeg hadde en iskald brus og røyk. Jeg var klar for litt underholdning mens jeg var der og ventet på min lille familie.
I appellen til SIAN startet de med å fortelle hvem Muhammed var og fortalte hva som står i Koranen og Sunna, hadithene. Tilskuerne ropte og skreik. De skulle ikke høre, de skulle ikke lære, ingen skulle fortelle dem noe de ikke visste, for de ville rett og slett ikke vite. Bare være sinte, aggressive og voldelige.
Rett ved meg sto en kvinne i noe jeg tenker er den drakten som kalles Chador. Den dekker ikke ansiktet, men er en hel svart drakt. «Dere lyver, dere lyver» skrek hun. «Dere havner i helvete». Dette gjentok hun fra begynnelse til slutt, stående på et bønneteppe med en rosa Koran hevet over hodet. Ironien var at hun lyttet ikke, hun bare skrek. «Dere lyver». Den ene sannhet etter den andre kom fra SIAN, «dere lyver» kom det fra utenfor gjerdet.
Når noen påstår at de som forteller sannheten lyver, da lyver de selv. I islam er det lov, det er for å «beskytte» islam, romantisere islam, fremstille islam som fredens og kjærlighetens religion. Denne formen for løgner kalles for ‘taqiyya’. For de lyver ikke, de bedriver ‘taqiyya’ som om der er noen forskjell.
I Norge har vi mye å lære om islam, for vi trenger det. Vi trenger å vite hva vi faktisk har med å gjøre i stedet for å male et rosenrødt bilde som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Folk flest trenger å våkne opp, ta til seg sannheten og sette et gjerde rundt islam istedet for de som forteller hva islam faktisk er. Det er islam som burde være inngjerdet og ikke kunne bevege seg fritt i vårt samfunn, ikke nordmenn som står opp for ytringsfriheten.
Nå skal jeg lage meg en kaffe macchiato som jeg skal nyte med en røyk på balkongen, lese litt i boken min før jeg starter dagen for fullt!
I dag har jeg vært på kjøpesenter. Yesss.. jeg er en av de «gærningene» som ikke kunne vente og absolutt måtte avgårde med en gang det ble lettelser og butikker åpnet igjen. Fy smekk på fingrene hvor lite solidarisk og hvor egoistisk jeg er i min uvaksinerte hverdag.
Det er vel tilropene jeg risikerer fra munnbind- og vaksinefanatikerene nå. Disse samme som løper som gale rundt med munnbind under nesa, under haken, hengende på øret, gjenbrukte engangsbind som har ligget i lomma flere ganger, disse fanatikerne som slenger fra seg mikroplasten sin overalt, til og med i mathyllene på Kiwi. Disse samme folka som skjeller ut de som ikke ønsker å vaksinere seg enda og håper man kommer i respirator eller dør. Disse samme folka som egentlig bare ønsker seg vaksine for da kan de gå tilbake til å ikke vaske seg mer. Dere er avslørte, munnbindene deres har bevist en gang for alle hvor svinete dere er.
Neida, for det var slik at jeg måtte kjøpe ting og tang til jentene våre. For det vil jeg være ferdig med før de stenger ned kjøpesentre og butikker igjen fordi svinete folk som ikke engang vet hvordan munnbind skal brukes og hvor de skal kastes etter bruk har flydd rundt i byen her.
Etter innkjøpet til jentene var jeg på Baker Hansen og fikk meg mokka kaffe som jeg nøt med en røykepause i sola. Videre etter det tasset jeg meg til Spar Kristensen ut mot Kobbervikdalen og hentet to pakker. Tenkte det var greit å vente med å hente til begge var kommet, så da holdt det med én tur. Utstyr til kjøkkenet, det må til. Samtidig fikk jeg kjøpt krydder, chilliketchup og middag, hvis det skulle være interessant. Så i kveld blir det middag til kvelds.
Snuppen min har hatt kveldsvakt og kommer snart. Så nå avslutter jeg her. Sees i morgen alle sammen, sov godt når den tid kommer, og drøm ufint 😜
En hendelse fra i går aften jeg var ute med jentene på luftetur. Jeg gikk på nedsiden av blokka vår som da er hvor det er mest stille stedet i bydelen her vil jeg tro. Ut fra en sti kom en liten gjeng ungdommer som skvatt litt da dem oppdaget meg. De var type 13-14 år og røyka weed. De var bare gutter og en av dem begynte å snakke til meg, var eplekjekk og tilbød meg weed. Han het Abdi Blabla Hark DunkDunk. Altså det eneste jeg husker og fikk med meg var Abdi. Jeg kunne ikke annet enn å le, men i tankene mine blir jeg egentlig litt satt ut over hvor lite bekymret dem er for at jeg skal finne ut hvem dem er, hvor dem bor og kontakte foreldrene deres. Men jeg har også skjønt at det er det grunn for, for de vet vel med seg selv at foreldrene deres gir faen, de vil ikke høre på en slik som meg, vantro Kafir som jeg er og homo i tillegg. Jeg er vel allerede utpekt og stemplet i området.
Det har seg slik at jeg har prøvd før å snakke med foreldre her oppe om oppførselen til barna deres. Vi hadde ikke bodd her så lenge så var det en gang jeg var ute å gikk med jentene, og jeg skulle gå veien under ei bru like ved her. Da sto tre gutter oppå broen og spyttet på oss i det vi gikk under. Jeg tok fart og løp opp og etter guttene til jeg fikk tak i en av dem, og jeg fulgte han hjem. De bor i enden av ei blokk bare to minutter fra vår leilighet. I tredje eller fjerde etasje. Moren kom i vinduet og bare kaklet kebab-norsk og ville ikke snakke med meg, så der kom jeg ingen vei.
Noen dager etter havnet vi front mot front med dem på bussen. De satt rett over oss. Mor i sin svarte Chador (samme som nikab bare at ansiktet er ikke dekket til, men alt annet er) og sønn med en liten rakker til på tre-fire år. Lillebror tenker jeg. Han som var en av gutta som spyttet på meg sa ikke noe, moren ville ikke se på meg en gang, men lillebror satt og ga meg stygge blikk, viste knyttneve og finger, hele turen herfra og ned til kjøpesenteret som er 10-15 minutter busstur. Tydelig at pjokken visste hvem jeg var og at det var blitt snakket om meg.
Moren sa ikke et ord til ungen, ikke prøvde hun å irettesette eller vise noe tegn til å la ungen skjønne at dette er ikke hvordan man oppfører seg. Hun synes det er helt greit tydeligvis. Og slik vokser disse ungene opp og blir hva? Veloppdragne flotte mannfolk som man kan være trygge rundt i dette samfunnet? Javisst, det kan du tro..
Ingen kan komme å fortelle meg at vi ikke har en voksende og farlig ukultur på gang i dette landet. Bare legg merke til avisoppslagene om vold, hærverk, trusler.. de skriver ungdommer, og det stemmer jo forsovet i de fleste tilfeller. Men jeg har bilder av gjengen som stod fremst ved gjerdet da SIAN var her i Drammen, de som løftet gjerdet og skulle slippe mobben løs på de som holdt appell. Når voksne oppmuntrer sine barn til kriminelle handlinger og samfunnsødeleggelse… enough said!!
